Støtte til skolestartinitiativer

---

---

---

VEBS støtter foreldre og lokalsamfunn som ønsker å grunnlegge en uavhengig Bekenntnisschule!

De 156 skolene som er medlemmer av VEBS, er grunnlagt av foreldre og er uavhengige av regionale kirker; de ansetter bare troende (og har lov til å gjøre det, se § 9 i AGG).
VEBS tilbyr støtte til grunnleggelse av en skole - denne siden gir en første oversikt!

For alle som mener alvor med å grunnlegge en skole,
- finnes det en nettbasert håndbok om grunnleggelse av en skole med mange hjelpemidler og maler for grunnleggelse
- og gratis grunnleggelsesseminarer og webinarer (informasjon og påmelding her).

---

Profil og mål for en protestantisk Bekenntnisschule

• Undervisning av lærere som er bevisste kristne og som overbeviser gjennom troverdigheten i sin egen etterfølgelse av Jesus.
• Overholdelse av utdanningsmålene i den føderale delstaten
• Orientering av leksjonens innhold i forhold til Bibelens tolkningsramme.
• Utdanningsinnhold i henhold til en egen læreplan eller i henhold til den føderale statens læreplan, gjennomsyret av den protestantiske bekjennelsen.

Dermed mekling av:

• sans og orientering og evnen til å forholde seg selvstendig til andre tolkningssystemer.
• Styrking av personligheten gjennom en pedagogikk basert på det bibelske menneskesynet, opplevelse av anerkjennelse og trygghet samt grenser og krav, noe som resulterer i høy motivasjon, prestasjonsvilje og egenansvarlighet.
• Å bli kjent med evangeliet om Jesus Kristus som livsorientering og frelsende kraft.

---

Grunnleggende om protestantiske Bekenntnisschulen

Konfesjonelle grunnskoler er en grunnleggende rettighet i vår grunnlov (artikkel 7). Dette krever en klar religiøs konfesjon som skal gjennomsyre hele (!) skolesystemet (ifølge den føderale forvaltningsdomstolen siden 1992).

Siden 1973 har det blitt etablert kristne Bekenntnisschulen i mer enn 130 byer og tettsteder i Tyskland, og nesten 40 000 barn og elever får undervisning i 155 grunnskoler, videregående skoler og yrkesskoler samt 50 barnehager. Skolene (og barnehagene) drives av ideelle organisasjoner *).

Skolene står ikke tilbake for offentlige skoler når det gjelder undervisningsmål, fasiliteter og faglig opplæring av undervisningspersonalet - faktisk er Bekenntnisschulen ofte bedre utstyrt enn sammenlignbare offentlige skoler.
Bekenntnisskolene står også under tilsyn av de statlige utdanningsmyndighetene. De underviser i innholdet i de statlige utdanningsplanene, forutsatt at dette er forenlig med trossamfunnet - de har også lov til å utvikle sine egne.
Som statsgodkjente/anerkjente "alternative skoler" oppfyller de og sertifikatene de utsteder, alle statlige krav.
Bekenntnisschulen er delvis finansiert av delstatene, men bare med ca. 50 til 80 prosent av alle faktiske kostnader (dette varierer sterkt fra delstat til delstat). Som følge av dette er Bekenntnisschulen dessverre tvunget av staten til å kreve skolepenger, som er relativt lave og sosialt graderte i henhold til inntekt og familiestørrelse.

*) eller gGmbHs

---

Bekenntnisschulenes historie

Da Israels barn mottok Guds bud på Sinai-fjellet, ble de betrodd opplæringsbudet, som fra da av var av grunnleggende betydning i den jødiske kulturen.

De mest kjente er versene 6-9 som følger etter det berømte "Shma Yisrael" i 5. Mosebok 6, vers 4-5, hvis grunnleggende kjennetegn er orienteringen av det praktiske livet mot Den hellige skrifts standard. Bibelsk oppdragelse må ikke bare være en form, men må nå inn i livets virkelighet.

"Og disse ord som jeg i dag befaler deg, skal du ta
til ditt hjerte og innprente dem i dine barn, og du skal tale om dem,
når du sitter i ditt hus og når du går,
når du legger deg og når du står opp.
Og du skal binde dem til et tegn på din hånd,
og de skal være til et tegn mellom dine øyne,
og du skal skrive dem på stolpene i ditt hus og på portene."

I Det nye testamentet ble oppdraget om å forkynne de gode nyhetene om Jesu frelse også satt i nær sammenheng med det guddommelige oppdraget om å forme personligheten og orientere tenkningen til unge mennesker, eksemplifisert her i brevet til Efeserne (kapittel 6, vers 4).

"Fedre, oppvigler ikke deres barn til vrede, men oppdra dem
i Herrens lære og sinnelag (bokstavelig talt)."

I det såkalte kristne Vesten utviklet skolen seg så fra kirkens dåpsopplæring, som sammen med påvirkninger fra den gresk-romerske konteksten hadde en åndelig og filosofisk orientering frem til middelalderen, og som hovedsakelig var forbeholdt barn fra velstående familier frem til middelalderen. Til syvende og sist var det først og fremst kristne pedagoger som arbeidet for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle.

Overalt i Jesu kirkes historie hvor mennesker oppdaget de enorme dimensjonene ved Kristi frelse og ble beveget til å gi den videre, vokste samtidig engasjementet for kristen utdannelse i dem.

I essayet "Til rådmennene i alle tyske byer, for at de skal opprette og opprettholde kristne skoler", utpekte Martin Luther opprettelsen av kristne skoler som et av de viktigste målene for foreldre, kirke og myndigheter.

Johann Amos Comenius, biskop i den bøhmiske brødrekirken, ble en pioner innen mediepedagogikk på 1600-tallet med sin illustrerte lærebok "Orbis pictus", som ble brukt i skoler over hele verden i over 250 år. Hans mål var å gjøre verden forståelig ut fra Guds perspektiv. Hans "Store didaktikk" er en av de første lærebøkene i moderne pedagogikk.

August Hermann Francke, en prest som grunnla skoler i Halle an der Saale rundt 1700, regnes som den konfesjonelle skolebevegelsens far. Skolene hans kunne også brukes av ikke-bemidlede elever og jenter. Hans overordnede åndelige syn på utdanning førte til at han utviklet pedagogiske nyvinninger som fortsatt er toneangivende i dag. Ved å innføre realia i klasserommet gjorde han undervisningen levende. For Francke måtte en kristent orientert undervisning være en forberedelse til livet. Derfor var yrkesorienteringen så viktig: På skolene hans var det verksteder. Samtidig sendte han elevene ut i verden med et åndelig oppdrag. De første misjonærene i den nye misjonshistorien var "elever" ved hans skoler. Og det var på hans initiativ at den første moderne misjonsorganisasjonen ble grunnlagt.

Friedrich Spittler, grunnleggeren av Baselmisjonen og St. Chrischona Pilgrim Mission, grunnla sammen med Heinrich Zeller det første sveitsiske lærerseminaret i kombinasjon med en kristen skole på slottet Beuggen i Baden i 1820. Mennene hadde innsett at det ikke var "nok å sende misjonærer til fjerne land" når behovet i hjemlandet var så stort.

Innlandsmisjonens pioner og grunnleggeren av Rauen Haus, Johann Heinrich Wichern, var også en forkjemper for kristne skoler.

I Bergisches Land var rektor Friedrich Wilhelm Dörpfeld en aktiv forkjemper for kristen oppdragelse.

Og i Nederland grunnla Abraham Kuyper, senere innenriksminister og grunnlegger av Det frie universitet i Amsterdam, bevegelsen "Skoler med Bibelen". Dette henger sammen med at offentlige skoler og statsskoler fortsatt i dag finansieres likt av staten. Dette gjør det mulig for kristne Bekenntnisschulen i Nederland å drive sine egne statsanerkjente utdanningsinstitusjoner.

---

Juridisk grunnlag

"Bekenntnisschulen" er oppkalt etter en juridisk kategori i grunnloven der " elementary schools" (i dag: grunnskoler) også kan drives av foreldre under ikke-statlig sponsing.

Dette er et uttrykk for grunnleggende rettigheter som retten til religionsfrihet og foreldrenes rett til utdanning. Disse grunnleggende rettighetene er så sterke at grunnloven åpner for unntak fra kravet om at grunnskolen utelukkende skal drives av offentlige tilbydere.

Forutsetningen for godkjenning er at skolen "ikke sakker akterut" (dvs. ikke er dårligere enn) offentlige skoler når det gjelder "undervisningsmål og -fasiliteter" - det vil si at kvaliteten på undervisningen, lokaler og utstyr, undervisningsmål og -innhold er sammenlignbar - samt at lærernes akademiske utdanning er "likeverdig".

I tillegg betyr det mulige nivået på skolepengene at det ikke skal være en skole bare for de rike.

Som "alternative skoler" anerkjent av staten erstatter de frittstående Bekenntnisschulen skolegang i offentlige skoler (obligatorisk skolegang), men de er også underlagt tilsyn av de statlige utdanningsmyndighetene.

En forutsetning for "Bekenntnisschulen" er at konseptet er preget av en underliggende "bekjennelse". Denne kjennetegnes ved at den inneholder et "lukket verdensbilde som omfatter alle livsområder". Det er obligatorisk for all undervisning å være preget av dette verdensbildet. Dette gjelder både den anvendte pedagogikken og den meningsbærende orienteringen av undervisningens innhold.

Bekenntnisskolene skal også undervise i de allmenndannende prinsippene. Av denne grunn dekkes det undervisningsinnholdet som er fastsatt i de statlige læreplanene. Undervisningen ved en Bekenntnisschule kan fremme trossamfunnet, men den må ikke være indoktrinerende, men skal sikre fri meningsdannelse, utvikling av personlig identitet og konfrontasjon med andre tolkninger.

Juridiske kilder: Grunnloven artikkel 7, paragraf 4 og 5, samt de to relaterte dommene fra den føderale forvaltningsdomstolen 6 C 3.91 om Bekenntnisschulen og 6 C 5.91 om ideologiske skoler av 19. februar 1992.

---

Bekenntnisschulen i de protestantiske Bekenntnisschulen i VEBS

Organisasjonene til Bekenntnisschulen som er medlemmer av VEBS, er uavhengige.

Felles for dem alle er imidlertid den konseptuelle koblingen til Bibelen som grunnlag. Samspillet på skolen, pedagogikken som brukes og innrettingen av undervisningsinnholdet er alle rettet inn mot dette.

Alle frittstående protestantiske Bekenntnisschulen som er grunnlagt etter 1992, bekjenner seg til Den tyske protestantiske allianses felles trosgrunnlag i tillegg til den apostolisketrosbekjennelse, fordi disse i 1992 i en prinsipiell dom fra den føderale forvaltningsdomstolen ble erklært sammen som et tilstrekkelig grunnlag i henhold til grunnlovens artikkel 7, paragraf 5. Eldre skoler, som for eksempel Georg-Müller-skolene i Bielefeld, har litt forskjellige, separate trosbekjennelser.

Den apostoliske trosbekjennelse(Apostlenes trosbekjennelse)

Jeg tror på Gud,
Faderen, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Og til Jesus Kristus,
hans enbårne Sønn, vår Herre,
unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
led under Pontius Pilatus,
ble korsfestet, døde og ble begravet,
steg ned i dødsriket,
stod opp fra de døde på den tredje dag,
fòr opp til himmelen;
han sitter ved Gud Faders, den allmektiges, høyre hånd;
derfra skal han komme for å dømme
levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd,
den hellige katolske (protestantiske: kristne[1]) kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
de dødes oppstandelse
og det evige liv.

Amen.

^{(Oversettelse av Arbeitsgemeinschaft für liturgische Texte der Kirchen des deutschen Sprachgebietes, 1970)}

Den tyske evangeliske alliansens felles trosgrunnlag

• Vi tror på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Han skapte verden, elsker den og opprettholder den. I dette viser han sin suverenitet og nåde.
• Som Guds bilde har mennesket en umiskjennelig verdighet. De er skapt som mann og kvinne. De er skilt fra Gud gjennom synd og skyld.
• Jesus Kristus, Guds menneskevordne Sønn, døde i alle menneskers sted. Hans offerdød alene er grunnlaget for tilgivelse av skyld, for frigjøring fra syndens makt og for frifinnelse i Guds dom.
  Jesus Kristus, oppreist fra de døde av Gud, er den eneste veien til Gud. Mennesket blir rettferdiggjort av Guds nåde gjennom troen på ham alene.
• Mennesker gjenkjenner Gud gjennom Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd skaper nytt liv gjennom gjenfødelse og gjør de troende i stand til å leve i samsvar med Guds vilje. Han gir dem gaver til tjeneste.
• Jesus Kristus bygger sin verdensomspennende kirke. Han kaller og gir de troende kraft til å forkynne evangeliet og til å handle kjærlig og rettferdig.
• Jesus Kristus skal komme tilbake i kraft og herlighet slik at alle kan se ham, han skal dømme levende og døde og fullføre Guds rike. Han vil skape en ny himmel og en ny jord.
• Bibelen, som består av skriftene i Det gamle og Det nye testamentet, er åpenbaringen av den treenige Gud. Den er inspirert av Guds Ånd, pålitelig og den høyeste autoritet i alle spørsmål om tro og atferd.
  
  (Evangeliske Allianses trosgrunnlag av 2. september 1846, revidert 2018)

---

Utdanningsinstitusjoner i VEBS

Her kan du se i hvilke regioner, byer og tettsteder det finnes skoler og barnehager som tilhører VEBS: