Ja, det har de uttrykkelig lov til å gjøre, se de prinsipielle dommene fra 1992 (BVerwG saksnummer 6 C 3/91, note 6).

Den føderale forvaltningsdomstolen krever "et minimum av toleranse i betydningen toleranse overfor andres ulike overbevisninger" samt "respekt for og fremme av elevenes individuelle oppfatnings- og dømmekraft". Bekenntnisschulen må imidlertid ikke kreve nøytralitet og åpenhet i den forstand at "ved slutten av skolegangen skal det ikke foreligge et klart engasjement for visse overbevisninger og en forpliktelse til visse verdier". Elevene må selvfølgelig ikke bli "overveldet" (Beutelsbach-konsensusen).

Ja, selvfølgelig. Og ifølge delstatens undervisningsmål skal elevene for øvrig også kunne "skille mellom evolusjonsteoriens vitenskapelige posisjon og ikke-vitenskapelige forestillinger om levende veseners utvikling". (Læreplan for videregående skoler i Nordrhein-Westfalen, 2011, s. 34 f., B3)

Ja, elever som ikke deler skolens konfesjon, men som ønsker å lære om den, kan også bli tatt opp, ifølge den føderale forvaltningsdomstolen (saksnummer 6 C 3/91). I prinsippet forutsetter grunnloven (artikkel 7, paragraf 5) at Bekenntnisschulen er til for barn fra familier med denne konfesjonen.

Bare hvis de seriøst ønsker å gjøre seg kjent med skolens/ de andre elevenes og lærernes tro - dette inkluderer også religionsundervisningen. Elever med en annen tro (konfesjon) kan derfor bare unntaksvis gå på en kristen Bekenntnisschule (flyktninger).

Det er veldig enkelt: Du søker direkte til skolens finansieringsorganisasjon eller til skolen selv. Du trenger imidlertid vanligvis de samme kvalifikasjonene som ved offentlige skoler!

Ja! (Med unntak av svært små skoler). Hvordan søker du? Det er veldig enkelt: Du søker direkte til skolens sponsor eller til skolen selv. Du må imidlertid ha de samme kvalifikasjonene som ved offentlige skoler!

Ja, men dessverre bare i NRW og Baden-Württemberg.

Som regel er lønnen basert på lønnen i offentlige skoler (TVL), selv om dette varierer fra stat til stat fordi friskoler subsidieres i varierende grad.

Friskoler er nedfelt som en grunnleggende rettighet i vår grunnlov. De skal og kan være et supplement til det offentlige skolesystemet og sikre mangfold. De må oppfylle læringsmålene i den respektive delstaten, men står ellers svært fritt. Som alternative skoler med statsanerkjente vitnemål er de imidlertid underlagt strengere kontroll/reguleringer for å sikre at vitnemålene er sammenlignbare.

I grunnlovens § 7, 4. ledd, 3. setning heter det: "Godkjenning (av en offentlig skole) skal gis dersom de offentlige skolene ikke står tilbake for offentlige skoler når det gjelder undervisningsmål, undervisningslokaler og faglig utdanning av undervisningspersonalet…" Undervisningsmål i den nevnte grunnrettighetens forstand er skolens generelle dannelsesoppdrag og de enkelte skoletypers og skoletrinners respektive dannelsesmål. Det avgjørende er om det i hovedsak er de samme kunnskaper og ferdigheter som formidles, uavhengig av om undervisningen er preget av et eget ideologisk grunnlag med undervisningsmetoder og innhold som er innrettet mot dette. I så måte kreves det ikke likhet med offentlige skoler, men likeverdighet (avgjørelse, Forbundsforfatningsdomstolen, 9. mars 1994, 1 BvR 682, 712/88). "Statsanerkjente" offentlige skoler (alternative skoler) må gjøre det mulig for en elev å gå over fra den alternative skolen til den tilsvarende offentlige skolen og omvendt uten særlige vanskeligheter. Inntaks- og overføringsbestemmelsene som gjelder for de tilsvarende offentlige skolene, må også anvendes.

"Godkjente" alternative skoler (i NRW: foreløpig anerkjent) må senest ved slutten av det aktuelle utdanningsløpet nå opp til nivået på utdanningsprogrammet til de offentlige skolene. De har i stor grad frihet med hensyn til hvilken vei de velger å gå og hvilke ressurser de bruker. Dette kan føre til at godkjente offentlige skoler (alternative skoler) kan være så fundamentalt forskjellige fra offentlige skoler når det gjelder hele strukturen, at det for eksempel ikke er mulig for elevene å bytte til det offentlige skolesystemet før utdanningsprogrammet er fullført (BVerfGE 27, 195,205; BVerfG, avgjørelse av 8. juni 2011, 1 BvR 759/08) eller å bytte til den ønskede skoletypen (f.eks. gymnas).

Ja, hvis friskolen er anerkjent av staten (i NRW: "godkjent") - dette er nesten alltid tilfelle med protestantiske Bekenntnisschulen.

Dessverre diskriminerer staten elever ved friskoler og gir betydelig mindre støtte (bare rundt 60-70 %) enn til elever ved offentlige skoler. Derfor må friskolene dessverre kreve skolepenger eller be om donasjoner - som regel etter en glideskala avhengig av foreldrenes inntekt. Ingen barn blir ekskludert av økonomiske årsaker!

Gratis skoler er lovfestet som en grunnleggende rettighet i den tyske grunnloven (Grunnloven, artikkel 7, paragraf 4 og 5), gratis barnehager i sosiallov VIII, paragraf 3 og andre.

I artikkel 12, paragraf 3 i delstatsforfatningen i NRW står det:
"I Bekenntnisschulen undervises og utdannes barn av katolsk eller protestantisk tro eller av et annet trossamfunn i henhold til det aktuelle trossamfunnets prinsipper."
I tillegg til de to store kirkene anerkjenner domstolene "Den tyske evangeliske allianses felles trosgrunnlag" og den mennonittiske bekjennelsen som "bekjennelser".
En konfesjonell grunnskole kan opprettes av kristne foreldre i samsvar med grunnlovens artikkel 7, paragraf 5, dersom de har en felles konfesjon (ikke: trossamfunn) og det bare ansettes ansatte med samme konfesjon. Elever som ikke deler denne konfesjonen, men som ønsker å lære om den, kan også tas opp, ifølge den føderale forvaltningsdomstolen i to prinsippavgjørelser i 1992 (saksnummer 6 C 3/91 og 6 C 5/91).
Bekenntnisskoler på videregående nivå har mindre strenge krav med hensyn til konfesjon.
Til tross for stor frihet er det også skolemyndighetene i den respektive delstaten som i siste instans fører tilsyn med Bekenntnisschulen.

De har ikke bare lov, for grunnskolers vedkommende må de til og med det, for disse kan bare opprettes hvis de er annerledes (for eksempel en protestantisk Bekenntnisschule med et tilsvarende kristent preg) - dette er fastsatt i grunnlovens artikkel 7, paragraf 5. Videregående skoler og yrkesskoler kan, men må ikke være forskjellige fra offentlige skoler.

Alternative skoler tilsvarer skoleformene i det offentlige skolesystemet og underviser i de offentlige læringsmålene - men også mer (f.eks. kristendomskunnskap). De har lov til å arbeide etter sine egne undervisnings- og opplæringsmetoder hvis disse er likeverdige (men ikke likeverdige!) med den offentlige skolen.

I den tyske sosialloven er en uavhengig organisasjon en institusjon som stiller personell og materielle ressurser til rådighet for tjenester, og som ikke er et offentlig eller administrativt organ (kommune, distrikt, delstat, føderal regjering).

Grunnloven artikkel 7 (4) og (5)
Forbundsforvaltningsdomstolen: prinsipielle dommer fra 1992 (saksnummer 6 C 3/91 og 6 C 5/91).
Forfatninger i delstatene, f.eks. i NRW: Delstatsforfatningens artikkel 12, paragraf 3

Nei, grunnlovens artikkel 7, paragraf 4 garanterer utdanningsfrihet og den grunnleggende retten til å etablere en fri (privat) skole: "Retten til å etablere offentlige skoler er garantert." Mange delstatlige skolelover slår også fast at friskoler "utfyller og beriker" det offentlige skolesystemet (f.eks. SchulG NRW § 100, Privatschulgesetz Baden-Württemberg § 1).

Skolene våre har barn og unge fra alle inntektsgrupper, fordi foreldrebetalingen er differensiert etter inntekt og familiestørrelse (for eksempel redusert for barn nummer to, og gratis for barn nummer tre og oppover). Hvis det til tross for denne glideskalaen oppstår sosiale problemer, kan foreldrebetalingen frafalles helt.