Om oss

95 medlemmer
med 216 utdanningsinstitusjoner
(56 barnehager og 160 skoler)
på 134 steder
med 39 500 elever og barnehagebarn
og mer enn 6 000 ansatte,
støttet av kristne foreldreinitiativer…

- dette er Foreningen for protestantiske Bekenntnisschulen og barnehager (VEBS)!

Foreningen for protestantiske Bekenntnisschulen und -Barnehagen (VEBS e.V.) representerer interessene til 207 kristne bekenntnisskoler og kristne barnehager. De er alle grunnlagt av foreldre som dermed har utøvd en grunnleggende rettighet i vår grunnlov (artikkel 7, paragraf 4 i grunnloven).

Som bekjennelse deler de "det felles trosgrunnlaget til Den evangeliske allianse i Tyskland" og er derfor uavhengige ("frie") av (f.eks. protestantiske regionale) kirker.

Som paraplyorganisasjon er VEBS et åndelig hjem, plattform og tjenesteleverandør (rådgivning, etterutdanning, personalrekruttering…), arrangør av arrangementer og representant for interessene til de frittstående Bekenntnisschulen og -barnehagene - og også en forsvarer ved usaklige angrep.

Bekenntnisschulen kjennetegnes ved at de kun skal følge de statlige ^{læringsmålene1}, men ikke læreplanene/undervisningsplanene.

I Nordrhein-Westfalens grunnlov heter det for eksempel: "I Bekenntnisschulen skal barn av katolsk eller protestantisk tro eller av et annet trossamfunn undervises og utdannes i henhold til prinsippene i det respektivetrossamfunnet^"1.

Bekenntnisschulen har derfor lov til å utvikle og undervise etter egne ^læreplaner2 - disse må godkjennes av det statlige skoletilsynet.

Hele skoledagen i en Bekenntnisschule (inkludert alle skolefag) må gjennomsyres/formes av den kristne bekjennelsen (på samme måte som Waldorfskoler eller Montessoriskoler må preges av de respektive pedagogiske prinsipper)^.3

Vi bruker denne friheten til å organisere skolen med våre egne metoder og undervisningsinnhold, som er formet av vår egen overbevisning, samtidig som vi respekterer statens mål for undervisningen.

For å unngå misforståelser: Våre skoler følger i stor grad læreplanene - men går ofte ut over dette når det gjelder skolens tro. Spesielt når det gjelder spørsmål om mening og verdier, diskuterer vi i tillegg til innholdet i den statlige læreplanen alt som er viktig i henhold til skolens bekjennelse i en bekenntnisschule.

Og ja: Vi har lov til å reklamere for bekenntnisschulen - men barna og de unge bestemmer selvfølgelig selv ("forbud mot overveldelse").

Bare ansatte som deler denne bekjennelsen, arbeider ved Bekenntnisschulen og de kristne barnehagene i VEBS - dette er også en forpliktelse i ^grunnloven3.

VEBS støtter selvfølgelig også foreldre (initiativ) til å etablere skoler og barnehager!

Vil du være med å støtte oss i dette arbeidet? Du finner stillingsannonsene våre her.
Vår donasjonskonto: DE88 5009 2100 0001 7675 00.

Viktige rettsgrunnlag og dommer fra de to høyeste tyske domstolene om Bekenntnisschulen

"Retten til å etablere offentlige skoler er garantert. Offentlige skoler som erstatter offentlige skoler, krever godkjenning av staten og er underlagt lovene i delstatene. Tillatelse skal gis dersom de offentlige skolene ikke er dårligere enn offentlige skoler når det gjelder undervisningsmål og -fasiliteter og den akademiske utdannelsen til lærerstaben, og dersom de ikke fremmer segregering av elever i henhold til foreldrenes formuesstatus. Godkjenning skal nektes dersom undervisningspersonalets økonomiske og juridiske stilling ikke er tilstrekkelig sikret.

En privat grunnskole (i dag: barneskole) er bare tillatt hvis utdanningsadministrasjonen anerkjenner en spesiell pedagogisk interesse eller, etter anmodning fra foresatte, hvis den skal opprettes som en fellesskole, en konfesjonell eller ideologisk skole og det ikke finnes en offentlig grunnskole av denne typen i kommunen^."1

"I Bekenntnisschulen undervises og utdannes barn av katolsk eller protestantisk tro eller av et annet trossamfunn i henhold til det respektive trossamfunnets prinsipper."²

"Med mindre annet er fastsatt i denne loven,er
ansvarlig for tilbyderne av disse skolene

• skolens organisasjon, særlig avgjørelsen om
  en spesiell pedagogisk, religiøs … karakter,
• definisjonen av undervisning og undervisningsmetoder og
• innholdet i undervisningen og
• organisering av undervisningen

også avviker fra regelverket for offentlig finansierte skoler.^"3

"En Bekenntnisschule forutsetter homogenitet i foreldrenes, elevenes og lærernes bekjennelse, noe som preger skolen og hele dens undervisning."⁴

"Det avgjørende (når det gjelder Bekenntnisschulen) er om det i hovedsak er de samme kunnskapene og ferdighetene som formidles, uavhengig av at undervisningen er preget av et selvstendig ideologisk grunnlag med undervisningsmetoder og innhold som er rettet inn mot dette.

I dette henseende kreves det ikke likeverdighet med offentlige skoler, bare likeverdighet^."5

"... private alternative skoler står fritt til å forfølge andre pedagogiske mål i tillegg til de undervisningsmålene som er spesifisert av staten, inkludert de pedagogiske målene, som i alle fall ikke er i strid med de statlige målene, spesielt siden de statlige pedagogiske målene vanligvis gir rom for å fylle ut innholdet i spesifikke timer."⁴

"En Bekenntnisschulens karakter endres ikke av at et mindretall av elevene kommer fra et foreldrehjem som ikke tilhører det trossamfunn som de som driver skolen og lærerne tilhører…"⁴

"Toleranse betyr ikke åpenhet og nøytralitet i den forstand at elevene ikke skal lære å utvikle en bestemt overbevisning, å bekjenne seg til den og om nødvendig forsvare den…
Dette minimumsnivået av toleranse forbyr nedvurdering og særlig ærekrenkelse av avvikende overbevisninger, men på ingen måte å fremme sin egen overbevisning."⁴

"For det grunnlovsfestede minimum av verdiundervisning i skolen er det ikke behov for religionsundervisning eller et eget fag. Snarere er andre fag som tysk eller samfunnsfag også egnet til å ta opp etiske spørsmål." ⁶

"Oppfyllelse av andre skolerelaterte godkjenningskrav enn de som er opplistet i grunnloven § 7 fjerde ledd tredje punktum, kan ikke kreves av den private skolemyndigheten verken ved statlig lov eller ved en bestemt form for skolemyndighets godkjenningspraksis."⁷

Steder

¹ Grunnloven artikkel 7 (4) og (5)

² NRWs delstatsforfatning, § 12 (3), 2. setning

³ Lov om frittstående skoler, § 2, 2. ledd, 2. setning

⁴ Forbundsforvaltningsdomstolen, dom av 19. februar 1992, ref. 6 C 3/91, note 1

⁵ Forbundsforfatningsdomstolen, avgjørelse av 9. mars 1994 (1 BvR 682, 712/88) og av 8. juni 2011 (1 BvR 759/08, 733/09)

⁶ Forbundsforvaltningsdomstolen, avgjørelse av 29. april 2019 (6 B 141.18)

⁷ Forbundsforvaltningsdomstolen, dommer av 11.3.1966 (7 C 194.64) og 30.1.2013 (6 C 6.12)