Forslag til fremgangsmåte for å grunnlegge en kristen friskole

1. Dannelse av en liten gruppe mennesker som er forpliktet til å grunnlegge en kristen skole.
2. Foreløpig utnevnelse av leder(e) i henhold til bibelske og faglige kvalifikasjoner
3. Finne en åndelig identitet: Diskutere og formulere åndelige fundamenter og mål basert på Skriften
4. Bønnefase med mål om å få bekreftelse fra Gud på om Han vil gi ordre om å bygge en kristen skole på stedet, og om Han vil sørge for det som trengs (jf. Sal 127,1-2). Fortsettelse gjennom resten av arbeidet
5. Delta på et VEBS-grunnleggelsesseminar (se ovenfor for informasjon og påmelding), besøk fire til fem forskjellige kristne skoler
6. Innledende utvikling av pedagogisk profil (pedagogiske, åndelige, strukturelle mål og kjennetegn, forventninger til de ansatte på de ulike nivåene av fadderskap, skoleledelse, lærerkollegium, etc.) basert på Guds ord
7. Å skrive ned de åndelige og pedagogiske avtalene som hittil er inngått, som en første versjon av et konsept
8. Svært begrenset PR-arbeid for å finne flere medarbeidere (presentasjon i utvalgte lokalsamfunn og distrikter) på betingelse av at de identifiserer seg med de eksisterende prinsippene (under ingen omstendigheter skal de på dette stadiet invitere dignitærer eller presse, ingen annonser).
9. Utkast til ledelsesstruktur, opprettelse av foreningsvedtekter, stiftelse av en støtteforening, søknad om status som ideell organisasjon, registrering hos den lokale domstolen
10. Ny gjennomgang av målsettingen
11. Utarbeidelse av en første prosjektplan (ennå ikke gjennomført) for områdene (hvem, hva, når)
    - Bærekraftig bønnetjeneste
    - Pedagogisk og åndelig konsept
    - Public relations (åndelige, ideelle, strukturelle og økonomiske støttespillere; senere studentrekruttering)
    - Informasjon, koordinering og kommunikasjon med myndigheter, skoler, menigheter, komiteer, grupper, nøkkelpersoner
    - Videre juridiske spørsmål
    - Fundraising
    - Bygnings- og anleggsspørsmål
    - Innkjøp av møbler
    - Strukturelle spørsmål (komité-, møte- og konferanseplanlegging, videre regulering av ledelse og kompetanse)
    - Rekruttering, søknadsprosedyre
    - Studentrekruttering, opptaksprosedyre m. Støttetjenester (administrasjon, skoleskyss, renhold osv.)
12. Deretter utnevnelse av ansvarlige personer, dannelse av arbeidsgrupper og først deretter forsiktig praktisk gjennomføring av prosjektplanleggingen (ca. 1-2 år)
13. Ytterligere gjennomgang og justering av mål og veivalg
14. Utarbeidelse av søknad om godkjenning etter at alle krav er oppfylt (inkluderer en beskrivelse av sponsoratet, grunnlaget for engasjementet, de pedagogiske målene og ressursene, lærere, elever, lokaler, økonomi, opptaksbetingelser osv.)

Krav for godkjenning av en kristen friskole som erstatningsskole*

Grunnloven for Forbundsrepublikken Tyskland

Artikkel 7

(1) Hele skolevesenet skal stå under tilsyn av staten.

(4) Retten til å opprette offentlige skoler skal garanteres. Offentlige skoler som erstatter offentlige skoler, skal kreve tillatelse fra staten og skal være underlagt lovene i delstatene. Tillatelse skal gis dersom de offentlige skolene ikke er dårligere enn de offentlige skolene når det gjelder undervisningsmål, undervisningslokaler og faglig utdannelse av lærerstaben, og dersom de ikke fremmer segregering av elevene på grunnlag av foreldrenes formuesforhold. Godkjenning skal nektes dersom undervisningspersonalets økonomiske og juridiske stilling ikke er tilstrekkelig sikret.
(5) En privat grunnskole skal bare godkjennes dersom …, etter anmodning fra foresatte, dersom den skal etableres som en fellesskole, en Bekenntnisschule… skal opprettes…

Resulterende krav

• Offentlige skoler krever statlig godkjenning, men denne må innvilges dersom stifterne oppfyller alle kravene i grunnloven. I motsetning til de offentlige skolene tilbyr "alternative skoler" muligheten til å fullføre den obligatoriske skolegangen (statsanerkjente alternative skoler utfører suverene oppgaver som å avlegge eksamener og utstede vitnemål).
• Alternative skoler må ikke være dårligere enn offentlige skoler "Læringsmål"
  (enten ved å vedta den offentlige skolens læreplan eller ved å sende inn en tilsvarende, detaljert og velbegrunnet egen læreplan)
  - "institusjonen"
  Dette handler først og fremst om skolebygninger og innredningen av disse, og om undervisningsmateriell og visuelle hjelpemidler. Begrepet fasiliteter er ikke begrenset til materielle aspekter. Det omfatter også for eksempel organisering, som tilstrekkelig foreldreinvolvering).
  - den "vitenskapelige utdanningen av lærere"
  (1. og 2. delstatseksamen eller tilsvarende utdanning, dvs. universitetsutdanning som kvalifiserer deg til å undervise i et fag og bevis på pedagogisk kvalifikasjon gjennom såkalte "gratistjenester; sistnevnte håndteres ulikt i delstatene og gjelder vanligvis bare for de sekundære nivåene")
• Ingen fremme av segregering av elever etter foreldrenes eiendom
  (kun moderate skolepenger mulig, eventuelt med sosial gradering)
• Tilstrekkelig "sikring av lærernes økonomiske og juridiske stilling"
  (ansettelseskontrakter, avlønning enten den samme som lærere ved offentlige skoler, f.eks. i NRW og RP, eller bare litt lavere, maks. 10-20 %)

De to følgende punktene gjelder ikke for alle alternative skoler. De er en begrensning av etableringsgarantien for grunnskoler, dvs. i dag først og fremst for barneskoler og ungdomsskoler. Bare for dem gjelder de i tillegg til art. 7 IV:

• Søknad fra "foresatte"
  (bevis på behov, foreldrenes deltakelse i stiftelsesarbeidet, f.eks. gjennom klubbmedlemskap)
• Etablering som "Bekenntnisschule"
  (konseptet er basert på en trosbekjennelse - siden en dom i den føderale forvaltningsdomstolen må også ikke-kirkelige bekjennelser aksepteres. Trosbekjennelsen må deles av alle som er involvert i skolens virksomhet, det vil si skolens ansvarlige organ, foreldre, lærere og, i begrenset grad, elever; unntak er bare mulig i begrenset grad. En "Bekenntnisschule" kan derfor ikke utformes som en misjonsskole).
• Ingen eksisterende offentlig Bekenntnisschule i samme kommune
  (Hvis det allerede finnes en offentlig drevet Bekenntnisschule av samme eller lignende konfesjon i en kommune, kan det ikke godkjennes flere skoler. I noen større byer gjelder loven imidlertid bare for skolekretser. Det kan antas at de lokale Bekenntnisschulen som drives av det offentlige, har et protestantisk kirkesamfunn - uavhengig av hvordan dette er organisert. I så fall er det viktig at skolens eget konsept avviker fra dette hvis det skal være noen sjanse for godkjenning. I motsatt fall må skolens lokalisering planlegges i en kommune eller bydel i nabolaget).

* Merknad:
Elever kan fullføre den obligatoriske skolegangen på "alternative skoler". Disse er underlagt godkjenning og tilsyn fra staten. Andre skoler er "supplerende skoler" og krever ikke godkjenning (f.eks. musikkskoler eller religiøse skoler).

Anerkjennelse" som erstatningsskole er noe annet enn "autorisasjon". Godkjenning - som det må søkes om separat - er forbundet med overføring av såkalte suverene oppgaver, f.eks. selvstendig avleggelse av eksamener og utstedelse av vitnemål. Godkjenningen gis vanligvis etter noen år hvis skoletilsynet er tilfreds med skolens pedagogiske kvalitet og konsekvens. Den er ikke knyttet til den statlige økonomiske støtten, som vanligvis (med unntak av Nordrhein-Westfalen) starter uavhengig fra det fjerde året etter grunnleggelsen.

De kristne barnehagene i Foreningen for protestantiske Bekenntnisschulen og barnehager (VEBS e.V.) lar seg i sitt arbeid lede av Bibelen og ansetter som hovedregel bare troende medarbeidere (dette er lovlig og ikke diskriminerende fordi vi som "tendensbedrift" er en del av det mangfoldet som Sosiallov VIII krever som føderal lov for barnehager i § 3. Den generelle likebehandlingsloven (AGG) tillater dette uttrykkelig i § 9 fordi vi er en organisasjon "som har til formål å dyrke en religion i fellesskap".

Tidsplanen din avhenger i stor grad av de individuelle forholdene i din region. Ønsker du å etablere barnehagen din i et område med mangel på barnehager - eller vil du bli en alvorlig konkurrent til eksisterende barnehager? Begge deler er mulig, men bare i det første tilfellet vil du få støtte fra myndighetene. I det andre tilfellet trenger du mer tid til oppstartsfasen. Kan man raskt finne en bygning som egner seg for ombygging - eller er det vanskelig? Mye avhenger av tidsplanen din. Eller må du planlegge et nytt bygg? Det tar også betydelig mer tid enn for eksempel ombygging av en eksisterende butikk. Hvis dere har funnet et team, hvis dere har blitt enige om et pedagogisk konsept, hvis dere har stiftet en støtteforening og hvis dere har en bygning i sikte der barnehagen kan godkjennes etter en ombygging - da er det realistisk at den nye barnehagen kan innvies i løpet av et år fra dette tidspunktet.

Staten dekker nesten 100 % av finansieringen av foreldrenes tiltak - det er dette som gjør det så enkelt å starte og drive en kristen barnehage. Situasjonen er imidlertid litt forskjellig i de ulike delstatene.

I utgangspunktet er det formelen som gjelder:

1. Statlig støtte: avhengig av land, mellom 60 og 85 % av (de totale) kostnadene - dette er en lovpålagt FORPLIKTELSE.
2. Foreldrebidrag: 15 - 20 %.
3. Donasjoner: 1 - 5
4. Kommunalt tilskudd: resten (må forhandles i mange delstater).

Det kreves driftstillatelse for en barnehage (i de fleste delstater fra delstatens ungdomsvernskontor eller tilsvarende delstatsmyndigheter). Denne tillatelsen gis dersom det finnes et egnet pedagogisk konsept, lokalene oppfyller de spesielle vilkårene for barnepass (romhøyde, areal i forhold til antall barn, antall toaletter osv.), og tilbyderen kan dokumentere at det finnes tilstrekkelig pedagogisk kvalifisert personale.

Lokalene må først godkjennes av blant annet bygningsmyndighetene. For å starte en barnehage i en gammel bygning må du sende inn en søknad om bruksendring via en arkitekt, og avhengig av ombyggingen, også en byggesøknad. Hvis det er snakk om en ny bygning, er en byggesøknad helt avgjørende.

Hvor kan jeg finne informasjon om den aktuelle juridiske situasjonen?
I nedlastingsområdet vårt finner du snart alle statlige lover og forordninger.

Det er viktig at du kan sannsynliggjøre at det er et behov for din planlagte barnehage med denne formen for barnepass - helst en tilsvarende liste over foreldre, enda bedre tilsvarende skriftlige erklæringer fra foreldre, enda bedre en forening (foreldreinitiativ) med mange medlemmer og skriftlige erklæringer fra foreldre om at de ønsker at barna deres skal passes av deg - nemlig:

i et foreldreinitiativ

tverrkirkelig

og nærhet til naturen.

5 SGB VIII § 5 er klar:

(1) … Mottakerne har rett til å velge mellom ulike leverandørers fasiliteter og tjenester og til å uttrykke sine ønsker med hensyn til organiseringen av assistansen. De må informeres om denne retten.

(2) Valget og ønskene bør respekteres, forutsatt at dette ikke medfører uforholdsmessige merkostnader.

Denne § 5 SGB VIII gir foreldre en sterk rett til fritt å bestemme TYPE eller FORUTSETNING av barnepass for barna sine. Selv om det var nok barnehageplasser, men foreldrene ønsker en kristen omsorgsform, så må dette respekteres (selv til litt høyere kostnader)!

Hvis det ikke finnes noen uavhengige barnehager i nærheten, har du de beste sjansene!Men selv om det allerede finnes menighetsbarnehager i ditt område, vil du lykkes med et annerledes fokusert konsept (ikke-konfessionelt, foreldreinitiert)!

Lønn for erfarne pedagoger

Kostnader til videreutdanning, veiledning, kvalitetsevaluering osv.

Leie av rom (med alle tilhørende kostnader)

Undervisningsmateriell og andre "småting"

Administrative kostnader

Disse kostnadene får du refundert via statlige driftstilskudd og foreldrebetaling!