{"id":45544,"date":"2024-04-22T10:03:36","date_gmt":"2024-04-22T08:03:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.vebs.de\/faq\/"},"modified":"2025-09-05T11:07:20","modified_gmt":"2025-09-05T09:07:20","slug":"faq","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.vebs.de\/no\/faq\/","title":{"rendered":"Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar"},"content":{"rendered":"\n

Det du alltid har \u00f8nsket \u00e5 vite om kristne Bekenntnisschulen! (Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l) <\/h2>\n\n

Har Bekenntnisschulen lov til \u00e5 fremme den kristne tro?<\/a><\/h4><\/div>
Ja, det har de uttrykkelig lov til \u00e5 gj\u00f8re, se de prinsipielle dommene fra 1992 (BVerwG saksnummer 6 C 3\/91, note 6).<\/div><\/div><\/div>

Hvor g\u00e5r grensene for Bekenntnisschulen n\u00e5r det gjelder \u00e5 fremme den kristne tro?<\/a><\/h4><\/div>
Den f\u00f8derale forvaltningsdomstolen krever \"et minimum av toleranse i betydningen toleranse overfor andres ulike overbevisninger\" samt \"respekt for og fremme av elevenes individuelle oppfatnings- og d\u00f8mmekraft\". \nBekenntnisschulen m\u00e5 imidlertid ikke kreve n\u00f8ytralitet og \u00e5penhet i den forstand at \"ved slutten av skolegangen skal det ikke foreligge et klart engasjement for visse overbevisninger og en forpliktelse til visse verdier\". Elevene m\u00e5 selvf\u00f8lgelig ikke bli \"overveldet\" (Beutelsbach-konsensusen). <\/div><\/div><\/div>

Underviser Bekenntnisschulen ogs\u00e5 i evolusjonsteorien?<\/a><\/h4><\/div>
Ja, selvf\u00f8lgelig. Og if\u00f8lge delstatens undervisningsm\u00e5l skal elevene for \u00f8vrig ogs\u00e5 kunne \"skille mellom evolusjonsteoriens vitenskapelige posisjon og ikke-vitenskapelige forestillinger om levende veseners utvikling\". (L\u00e6replan for videreg\u00e5ende skoler i Nordrhein-Westfalen, 2011, s. 34 f., B3) <\/div><\/div><\/div>

Har ikke-troende elever lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Ja, elever som ikke deler skolens konfesjon, men som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om den, kan ogs\u00e5 bli tatt opp, if\u00f8lge den f\u00f8derale forvaltningsdomstolen (saksnummer 6 C 3\/91)<\/a>. I prinsippet forutsetter grunnloven (artikkel 7, paragraf 5)<\/a> at Bekenntnisschulen er til for barn fra familier med denne konfesjonen. <\/div><\/div><\/div>

Har elever med en annen tro (konfesjon) lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Bare hvis de seri\u00f8st \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med skolens\/ de andre elevenes og l\u00e6rernes tro - dette inkluderer ogs\u00e5 religionsundervisningen. Elever med en annen tro (konfesjon) kan derfor bare unntaksvis g\u00e5 p\u00e5 en kristen Bekenntnisschule (flyktninger). <\/div><\/div><\/div>

Hvordan blir man l\u00e6rer ved en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Det er veldig enkelt: Du s\u00f8ker direkte til skolens finansieringsorganisasjon eller til skolen selv. Du trenger imidlertid vanligvis de samme kvalifikasjonene som ved offentlige skoler! <\/div><\/div><\/div>

Er det mulig \u00e5 ta praksis ved en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Ja! (Med unntak av sv\u00e6rt sm\u00e5 skoler). Hvordan s\u00f8ker du? Det er veldig enkelt: Du s\u00f8ker direkte til skolens sponsor eller til skolen selv. Du m\u00e5 imidlertid ha de samme kvalifikasjonene som ved offentlige skoler! <\/div><\/div><\/div>

Er det mulig \u00e5 bli tjenestemann ved en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Ja, men dessverre bare i NRW og Baden-W\u00fcrttemberg.<\/div><\/div><\/div>

Hva tjener man p\u00e5 en Bekenntnisschule?<\/a><\/h4><\/div>
Som regel er l\u00f8nnen basert p\u00e5 l\u00f8nnen i offentlige skoler (TVL), selv om dette varierer fra stat til stat fordi friskoler subsidieres i varierende grad.<\/div><\/div><\/div>

Hvor frie er \"friskolene\", og hvilken rolle spiller staten?<\/a><\/h4><\/div>
Friskoler er nedfelt som en grunnleggende rettighet i v\u00e5r grunnlov. De skal og kan v\u00e6re et supplement til det offentlige skolesystemet og sikre mangfold. De m\u00e5 oppfylle l\u00e6ringsm\u00e5lene i den respektive delstaten, men st\u00e5r ellers sv\u00e6rt fritt. Som alternative skoler med statsanerkjente vitnem\u00e5l er de imidlertid underlagt strengere kontroll\/reguleringer for \u00e5 sikre at vitnem\u00e5lene er sammenlignbare. <\/div><\/div><\/div>

Refererer \"l\u00e6ringsm\u00e5l\" til kompetanseforventningene i retningslinjene og l\u00e6replanene?<\/a><\/h4><\/div>
I grunnlovens \u00a7 7, 4. ledd, 3. setning heter det: \"Godkjenning (av en offentlig skole) skal gis dersom de offentlige skolene ikke st\u00e5r tilbake for offentlige skoler n\u00e5r det gjelder undervisningsm\u00e5l, undervisningslokaler og faglig utdanning av undervisningspersonalet…\"\nUndervisningsm\u00e5l i den nevnte grunnrettighetens forstand er skolens generelle dannelsesoppdrag og de enkelte skoletypers og skoletrinners respektive dannelsesm\u00e5l. Det avgj\u00f8rende er om det i hovedsak er de samme kunnskaper og ferdigheter som formidles, uavhengig av om undervisningen er preget av et eget ideologisk grunnlag med undervisningsmetoder og innhold som er innrettet mot dette. I s\u00e5 m\u00e5te kreves det ikke likhet med offentlige skoler, men likeverdighet (avgj\u00f8relse, Forbundsforfatningsdomstolen, 9. mars 1994, 1 BvR 682, 712\/88). \n\"Statsanerkjente\" offentlige skoler (alternative skoler) m\u00e5 gj\u00f8re det mulig for en elev \u00e5 g\u00e5 over fra den alternative skolen til den tilsvarende offentlige skolen og omvendt uten s\u00e6rlige vanskeligheter. Inntaks- og overf\u00f8ringsbestemmelsene som gjelder for de tilsvarende offentlige skolene, m\u00e5 ogs\u00e5 anvendes.

\"Godkjente\" alternative skoler (i NRW: forel\u00f8pig anerkjent) m\u00e5 senest ved slutten av det aktuelle utdanningsl\u00f8pet n\u00e5 opp til niv\u00e5et p\u00e5 utdanningsprogrammet til de offentlige skolene. De har i stor grad frihet med hensyn til hvilken vei de velger \u00e5 g\u00e5 og hvilke ressurser de bruker. Dette kan f\u00f8re til at godkjente offentlige skoler (alternative skoler) kan v\u00e6re s\u00e5 fundamentalt forskjellige fra offentlige skoler n\u00e5r det gjelder hele strukturen, at det for eksempel ikke er mulig for elevene \u00e5 bytte til det offentlige skolesystemet f\u00f8r utdanningsprogrammet er fullf\u00f8rt (BVerfGE 27, 195,205; BVerfG, avgj\u00f8relse av 8. juni 2011, 1 BvR 759\/08) eller \u00e5 bytte til den \u00f8nskede skoletypen (f.eks. gymnas). <\/div><\/div><\/div>

Er vitnem\u00e5l fra Bekenntnisschulen like mye verdt som vitnem\u00e5l fra offentlige skoler?<\/a><\/h4><\/div>
Ja, hvis friskolen er anerkjent av staten (i NRW: \"godkjent\") - dette er nesten alltid tilfelle med protestantiske Bekenntnisschulen.<\/div><\/div><\/div>

Hvordan finansieres de frittst\u00e5ende Bekenntnisschulen? Hvorfor m\u00e5 man betale skolepenger der? <\/a><\/h4><\/div>
Dessverre diskriminerer staten elever ved friskoler og gir betydelig mindre st\u00f8tte (bare rundt 60-70 %) enn til elever ved offentlige skoler. Derfor m\u00e5 friskolene dessverre kreve skolepenger eller be om donasjoner - som regel etter en glideskala avhengig av foreldrenes inntekt. Ingen barn blir ekskludert av \u00f8konomiske \u00e5rsaker! <\/div><\/div><\/div>

Hva er de juridiske forskjellene mellom friskoler og frittst\u00e5ende barnehager?<\/a><\/h4><\/div>
Gratis skoler er lovfestet som en grunnleggende rettighet i den tyske grunnloven (Grunnloven, artikkel 7, paragraf 4 og 5), gratis barnehager i sosiallov VIII, paragraf 3 og andre.<\/div><\/div><\/div>

Hva er Bekenntnisschulen?<\/a><\/h4><\/div>
I artikkel 12, paragraf 3 i delstatsforfatningen i NRW st\u00e5r det:
\"I Bekenntnisschulen undervises og utdannes barn av katolsk eller protestantisk tro eller av et annet trossamfunn i henhold til det aktuelle trossamfunnets prinsipper.\"
I tillegg til de to store kirkene anerkjenner domstolene \"Den tyske evangeliske allianses felles trosgrunnlag\" og den mennonittiske bekjennelsen som \"bekjennelser\".
En konfesjonell grunnskole kan opprettes av kristne foreldre i samsvar med grunnlovens artikkel 7, paragraf 5, dersom de har en felles konfesjon (ikke: trossamfunn) og det bare ansettes ansatte med samme konfesjon. Elever som ikke deler denne konfesjonen, men som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re om den, kan ogs\u00e5 tas opp, if\u00f8lge den f\u00f8derale forvaltningsdomstolen i to prinsippavgj\u00f8relser i 1992 (saksnummer 6 C 3\/91 og 6 C 5\/91).
Bekenntnisskoler p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 har mindre strenge krav med hensyn til konfesjon.
Til tross for stor frihet er det ogs\u00e5 skolemyndighetene i den respektive delstaten som i siste instans f\u00f8rer tilsyn med Bekenntnisschulen.<\/div><\/div><\/div>

Har Bekenntnisschulen lov til \u00e5 v\u00e6re annerledes enn offentlige skoler?<\/a><\/h4><\/div>
De har ikke bare lov, for grunnskolers vedkommende m\u00e5 de til og med det, for disse kan bare opprettes hvis de er annerledes (for eksempel en protestantisk Bekenntnisschule med et tilsvarende kristent preg) - dette er fastsatt i grunnlovens artikkel 7, paragraf 5.\nVidereg\u00e5ende skoler og yrkesskoler kan, men m\u00e5 ikke v\u00e6re forskjellige fra offentlige skoler.<\/div><\/div><\/div>

Hva betyr \"statsanerkjent alternativ skole\"?<\/a><\/h4><\/div>
Alternative skoler tilsvarer skoleformene i det offentlige skolesystemet og underviser i de offentlige l\u00e6ringsm\u00e5lene - men ogs\u00e5 mer (f.eks. kristendomskunnskap). De har lov til \u00e5 arbeide etter sine egne undervisnings- og oppl\u00e6ringsmetoder hvis disse er likeverdige (men ikke likeverdige!) med den offentlige skolen. <\/div><\/div><\/div>

Hva er en \"friskole\", og hva er forskjellen fra en \"offentlig skole\"?<\/a><\/h4><\/div>
I den tyske sosialloven er en uavhengig organisasjon en institusjon som stiller personell og materielle ressurser til r\u00e5dighet for tjenester, og som ikke er et offentlig eller administrativt organ (kommune, distrikt, delstat, f\u00f8deral regjering).<\/div><\/div><\/div>

Hva er det juridiske grunnlaget for Bekenntnisschulen?<\/a><\/h4><\/div>
Grunnloven artikkel 7 (4) og (5)
Forbundsforvaltningsdomstolen: prinsipielle dommer fra 1992 (saksnummer 6 C 3\/91 og 6 C 5\/91).
Forfatninger i delstatene, f.eks. i NRW: Delstatsforfatningens artikkel 12, paragraf 3<\/div><\/div><\/div>

Har ikke staten monopol p\u00e5 skoler?<\/a><\/h4><\/div>
Nei, grunnlovens artikkel 7, paragraf 4 garanterer utdanningsfrihet og den grunnleggende retten til \u00e5 etablere en fri (privat) skole: \"Retten til \u00e5 etablere offentlige skoler er garantert.\" Mange delstatlige skolelover sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at friskoler \"utfyller og beriker\" det offentlige skolesystemet (f.eks. SchulG NRW \u00a7 100, Privatschulgesetz Baden-W\u00fcrttemberg \u00a7 1).<\/div><\/div><\/div>

Hvordan oppn\u00e5s sosialt mangfold p\u00e5 protestantiske friskoler (til tross for de dessverre n\u00f8dvendige skolepengene)? <\/a><\/h4><\/div>
Skolene v\u00e5re har barn og unge fra alle inntektsgrupper, fordi foreldrebetalingen er differensiert etter inntekt og familiest\u00f8rrelse (for eksempel redusert for barn nummer to, og gratis for barn nummer tre og oppover). Hvis det til tross for denne glideskalaen oppst\u00e5r sosiale problemer, kan foreldrebetalingen frafalles helt. <\/div><\/div><\/div><\/div>\n\n

Kunne vi ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt? Hvilken informasjon mener du mangler?<\/a><\/p>\n\n

\n

<\/p>

    <\/ul><\/div>\n
    \n
    \n<\/fieldset>\n

    Fortell oss hva du savnet.<\/h4>\n

    Dette vil hjelpe oss med \u00e5 forbedre svarene.<\/p>\n